Hvorfor er det så vanskelig å bre si nei takk? Når vi blir invitert i en sosial sammenkomst eller andre aktiviteter. Noen ganger har man jo bare ikke lyst. Det tenger ikke være en dyp og viktig grunn. Noen ganger har du kanskje bare lyst til å være med deg selv eller samboeren. Se en film i sofakroken eller bare drive med dine egne ting. Og vi har alle et ulikt sosialt behov. Selv er jeg veldig jatakk begge deler. Men jeg har kjent mye på forklarings behov. Redd for at andre skal tro jeg ikke liker dem eller at det er noe galt på ett eller annet plan om jeg bare takker nei til noe uten å oppgi en god grunn.

Det handler mye om å bygge gode relasjoner med andre. At du rett og slett kan stole på de rundt deg. At det er greit å bare si ”nei, i kveld vil jeg være hjemme å slappe av”. Eller ”’nei det passer dessverre ikke i dag.” Hvis det ikke er greit for andre å få dette svaret tenker jeg at utfordringen ligger hos dem å ikke deg. For mennesker som vil deg vel, vil forstå. De vil forstå dine valg og behov uten å stille spørsmål eller gi negative tilbakemeldinger. Vi har vel alle fått høre disse frasene: ”Jo, kom igjen aa, ikke vær kjedelig”, ”Ikke vær festbrems nå” eller ” hvorfor ikke, hva skal du a?” Som om det er bestemt på forhånd at hvis du svarer nei så er det fordi du skal noe annet. Og gjerne noe som bør være viktigere.

De som ikke forstår eller respekterer dine behov, er vel heller ikke verdt å bruke tiden sin på tenker jeg. Da er man rett og slett for ulike og det er også helt greit. Ikke alle kan klaffe, det ville vært veldig rart. Det er meningen at vi skal vokse og utvikle oss gjennom livet og at vi noen ganger vokser fra hverandre er helt normalt. Noen mennesker er med deg hele livet mens andre vil komme og gå.