En veldig usunn trend sniker seg mer og mer frem i lyset. Vi er fler som både ser og kjenner på det. Tid. Tiden strekker ikke til lenger. Mange løper og jager etter klokka fra morgen til kveld. Folk er utslitte. Har ingen energi etter jobb og kolapser ofte på sofaen med en dårlig tv serie. Det er ikke lenger tid til å ta vare på seg selv. Hva gjør det med helsa vår? Hva gjør det med barna som vokser opp i et samfunn hvor alt skal gå fort?
Penger, status og materielle ting får alt for mye plass. Vi er nødt til å justere ned krav og forventinger til både oss selv og andre.
Jeg husker da jeg vokste opp. Vi dro på turer i skogen med bål eller matpakke. Titta og lærte om dyr og planter. Om sommeren gikk turene mye til svenskekysten. Jeg elsket å gå i fjæra og bare drømme meg bort. Se på alt som krøp og kravla. Var det dårlig vær var vi sammen i familien. Spilte brettspill, Nintendo eller bare så en film i sofakroken. Det var ikke behov for masse dyre fancy leker eller sydenturer. Også holdt det med en organisert fritidsaktivitet i uka. Det var også nesten alltid hjemmelaget middag.
Mine foreldre valgte denne tiden ovenfor penger. Så vi hadde ikke all verdens råd da jeg vokste opp. Men ingen verdens penger kan erstatte slike gode barndomsminner. Det handler om nærhet og tilstedeværelse.
I dag skal alt gå fort. Og det finnes så uendelig mange valgmuligheter. Både innen utdannelse, jobb, fritidsaktiviteter, reisemuligheter og i det hele tatt. Jeg tror mange voksene har blitt redde for å ikke få nok utbytte av livet. Og redde for å ikke gi barna nok opplevelser. Har det rett og slett blitt for mye av det gode? Drukner vi helt i vår egen verden? Den som vi selv skaper… For mens vi løper etter alt vi vil oppleve, mister vi selve livet på “veien”
Jeg hører fra både mødre, lærere, ansatte fra barnehager og skoler som forteller hva som ofte er barnas beste minner. Og det er nettopp disse nære og enkle tingene. Det er mye av det samme som jeg opplevde da jeg var barn. Det får meg til å reflektere. Jeg har ikke barn selv, men jeg har jo selv vært et barn!
Dette jaget og maset som har blitt skaper bare sykdom og sykemeldinger. Vi er ikke skapt for å springe i et hamsterhjul dag etter dag verken vi voksene eller barn. Vi trenger pauser! Hjernen trenger pauser for å bearbeide og sortere inntrykk og kroppen trenger hvile. Vi trenger dager innimellom hvor det ikke er planer. Rom for det spontane. Noe av det som skaper mest glede og de beste minnene er nettopp det som ikke er planlagt! For da har vi heller ingen forventninger.
Noe av det viktigste for barn er frilek. Muligheten til å være nysgjerrig og utforske. Det er kjempe viktig for læring på de aller fleste arenaer. Og dette vil mest sannelig resultere i mer kreative, robuste og balanserte ungdom og voksene. Det vi lærer og opplever i barndommen tar vi med oss videre. Det blir grunnmuren i livene våre.
