Ordet angst betyr det samme som frykt og blir gjerne mer brukt når det er snakk om en overdreven frykt eller frykt for noe som ikke er farlig. Når vanlig frykt, bekymring og stress blir til sykdom og begynner å hindre deg i hverdagen. Det er viktig å understreke at frykt oppleves likt for alle uansett hva de er redde for. Det er de samme prosessene som skjer i kroppen.
Det er lett å si til noen at de skal ta seg sammen. Fortelle dem at dette ikke er farlig. Ofte vet den som har angst at det ikke er farlig, men tanker og følelser spiller ikke alltid på lag. Jeg kan si til meg selv at dette er ikke farlig, men kroppen reagerer likevel på fare og vi får alle de kroppslige symptomene. Det skjer en ”feilkobling” i hjernen rett og slett. Falsk alarm.
Når vi går tilbake i tid så var det de som lærte seg å frykte som overlevde. Frykt er et urinstinkt som skal hjelpe oss. I steinalderen handlet det primært om å jakte og beskytte familien. Det var livsviktig at kroppen reagerte på fare. Så hva skjer egentlig i kroppen når hjernen tolker en situasjon som farlig?
Fight, flight or freeze er et utrykk sikkert flere har hørt om. Jeg skal gå litt inn på de.
Kamp/flukt instinktet: Hjertet slår raskere og hardere, noe som kan oppleves ubehagelig. Dette er for å pumpe blodet fortere ut i kroppen som gir mer oksygen til muskelvevet, som er helt nødvendig når du skal kjempe eller flykte. Pusten går også raskere for å skaffe mer oksygen. Dette kan forårsake kvelingsfornemmelser og noen ganger blir pusten ugjevn og vi kan begynne å hyperventilere. Helt ufarlig, men som kan oppleves skremmende. Svimmelhet og forvirring er også normalt. Hele fordøyelsessystemet sinkes slik at denne energien kan gå til musklene. Dette gir ofte kvalme og en tung følelse i magen. Diare og oppkast kan også forekomme slik at det som ellers ville tynget kroppen kan tømmes.
Frys er også en reaksjon på fare. Den kan inntreffe om det ikke er rom eller føles naturlig å flykte eller kjempe. Denne går ut på å spille død eller kamuflere seg. Pust og puls senkes og du blir blek i huden. Kortvarig tap av bevissthet kan også oppstå samt svimmelhet og piping i ørene.
Det skjer mange kjemiske prosesser i kroppen og en mengde ”stresshormoner” som kortisol, adrenalin og noradrenalin skilles ut. Disse stoffene flyter gjerne rundt i kroppen en stund etter at ”faren” er over også. Så det kan føles som angsten fortsatt sitter i kroppen selv om du ikke er redd mer.
Det er altså mye smerter og ubehag som følger med angst. Hele kroppen er i alarmberedskap. Den som har angst opplever ofte å være helt utslitt når det er over. Fordi kroppen har brukt opp alt av energi. Ikke alle er klar over at det er angst de har og derfor er det ekstra skremmende å kjenne på symptomene. Et kjent fenomen er at flere drar på legevakta fordi de tror de har hjerteinfarkt. Det sier litt om hvilke krefter som herjer i kroppen.
Men hvorfor er noen redde for ting som ikke er farlige? Hvor kommer det fra? Det handler ofte om assosiasjoner og triggere. Altså at situasjoner eller ting minner om noe du har opplevd som skremmende eller ubehagelig før. Det trenger ikke alltid handle om at du tror liv eller helse står i fare. Det kan også være en opplevelse du ble sint, såret eller flau over. Egentlig en hvilken som helst vond opplevelse. Hjernen vil alltid prøve å beskytte deg og noen ganger blir den lurt. Hjernen vår husker også det negative lettere enn det positive. Som igjen er en funksjon som skal beskytte oss mot fremtidige farer. Arv er også en faktor. Som gjør at noen vil være mer disponible fra de er født.
Mye angst har grobunn i barndommen hvor vi er veldig motakelige for alt som skjer rundt oss. Vi har ikke evnen til å forstår bakgrunnen til hvorfor ting skjer. Til å reflektere eller ha selvinsikt. Vi bare tar inn opplevelsene og føler på dem. Mobbing, traumer, utestenging, vold og overgrep er sterke faktorer til angst senere i livet. Overlevelses instinktet vårt er veldig kraftig og har vi opplevd mye vondt og utfordrende er det kanskje ikke så rart vi blir mer sårbare?
Jeg håper flere kan forstå hva angst faktisk er. Dette er ikke tull og tøys. Når du ser deg selv i speilet er du så ufattelig mye mer enn bare det øyet kan se. Hele kroppen din lever på innsiden og det er millioner av prosesser som foregår. Selv har jeg tidligere i livet gått i en del forskjellig terapi for angst og har valgt å lytte til flinke og erfarende leger, psykologer og andre behandlere.
Prøv å møt deg selv og andre med litt mer åpenhet og nysgjerrighet. Møter du et menneske som er redd for noe du synes er rart eller unødvendig, prøv å tenk tilbake på noe du selv har vært redd for. Det menneske du står ovenfor kjenner på akkurat de samme følelsene! Kanskje er dere ikke så ulike likevel.
så sant,og flott skrevet ❤️